Intro: Scrap Baby | You played right into our hands. Did you really think that this job just fell out of the sky for you? No, this was a gift. For us.
You gathered them all together, in one place. Just like he asked you to.
All of those little souls in one place.
Just for us, a gift.
by Sanderlei Silveira ® - 23/04/2023 - Tekst (instagram) ∞ X
Intro: Scrap Baby | You played right into our hands. Did you really think that this job just fell out of the sky for you? No, this was a gift. For us.
You gathered them all together, in one place. Just like he asked you to.
All of those little souls in one place.
Just for us, a gift.
Now, we can do what we were created to do.
And be complete.
I will make you proud, Daddy.
Watch, listen, and be full.
(*Beep*)
[Spoken: Cassette Man]
Connection terminated.
I'm sorry to interrupt you, Elizabeth.
If you still even remember that name.
But I'm afraid you've been misinformed.
You are not here to receive a gift.
Nor, have you been called here by the individual you assume.
Although, you have indeed been called.
You have all been called here.
Into a labyrinth of sounds and smells, misdirection and misfortune.
A labyrinth with no exit, a maze with no prize.
You don't even realize that you are trapped.
Your lust of blood has driven you in endless circles.
Chasing the cries of children in some unseen chamber.
Always seeming so near, yet somehow out of reach.
But, you will never find them, none of you will.
This is where your story ends.
And to you, my brave volunteer.
Who somehow found this job listing not intended for you.
Although, there was a way out planned for you,
I have a feeling that's not what you want.
I have a feeling that you are right where you want to be.
I am remaining as well. I am nearby.
This place will not be remembered.
And the memory of everything that started this.
Can finally begin to fade away.
As the agony of every tragedy should.
And to you monsters trapped in the corridors.
Be still, and give up your spirits.
They don't belong to you.
For most of you, I believe there is peace and perhaps, warm.
Waiting for you after the smoke clears.
Although, for one of you.
The darkest pit of Hell has opened to swallow you whole.
So, don't keep the Devil waiting, old friend.
My daughter, if you can hear me.
I knew you would return as well.
It's in your nature to protect the innocent.
I'm sorry that on that day.
The day you were shut out and left to die.
No one was there to lift you up in their arms.
The way you lifted others into yours.
And then, what became of you?
I should have known, you wouldn't be content to disappear.
Not my daughter. I couldn't save you then, so let me save you now.
It's time to rest, for you, and for those you have carried in your arms.
This ends.
For all of us.
End communication.
(*Beep*)
Intro: Skrap Baby | Du spilte rett i hendene våre. Trodde du virkelig at denne jobben bare falt ut av himmelen for deg? Nei, dette var en gave. For oss.
Du samlet dem alle sammen, på ett sted. Akkurat som han ba deg om det.
Alle de små sjelene på ett sted.
Bare for oss, en gave.
Nå kan vi gjøre det vi ble skapt for å gjøre.
Og være komplett.
Jeg vil gjøre deg stolt, pappa.
Se, lytt og vær full.
(*Pip*)
[Talt: kassettmann]
Tilkobling avsluttet.
Jeg beklager å avbryte deg, Elizabeth.
Hvis du fremdeles engang husker det navnet.
Men jeg er redd for at du har blitt feilinformert.
Du er ikke her for å motta en gave.
Du har heller ikke blitt kalt her av den personen du antar.
Skjønt, du har faktisk blitt kalt.
Dere har alle blitt kalt her.
Inn i en labyrint av lyder og lukter, feilretning og ulykke.
En labyrint uten avkjørsel, en labyrint uten premie.
Du skjønner ikke engang at du er fanget.
Din lys av blod har drevet deg i uendelige kretser.
Jager ropene til barn i et usett kammer.
Virker alltid så nær, men likevel på en eller annen måte utenfor rekkevidde.
Men du vil aldri finne dem, ingen av dere vil.
Det er her historien din ender.
Og til deg, min modige frivillige.
Som på en eller annen måte fant at denne stillingsoppføringen ikke var ment for deg.
Skjønt, det var en vei ut planlagt for deg,
Jeg har en følelse av at det ikke er det du vil ha.
Jeg har en følelse av at du har rett der du vil være.
Jeg er igjen også. Jeg er i nærheten.
Dette stedet vil ikke bli husket.
Og minnet om alt som startet dette.
Kan endelig begynne å falme bort.
Som smerte for enhver tragedie skal.
Og til dere monstre fanget i korridorene.
Vær stille, og gi opp humøret.
De tilhører ikke deg.
For de fleste av dere tror jeg det er fred og kanskje varmt.
Venter på deg etter at røyken er klar.
Skjønt, for en av dere.
Den mørkeste gropen av helvete har åpnet for å svelge deg hele.
Så ikke hold djevelen og venter, gamle venn.
Datteren min, hvis du kan høre meg.
Jeg visste at du også ville komme tilbake.
Det er i din natur å beskytte de uskyldige.
Jeg beklager at den dagen.
Dagen du ble stengt ute og overlatt til å dø.
Ingen var der for å løfte deg opp i armene.
Måten du løftet andre inn i din.
Og hva ble det av deg?
Jeg burde ha visst, du ville ikke være fornøyd med å forsvinne.
Ikke datteren min. Jeg kunne ikke redde deg da, så la meg redde deg nå.
Det er på tide å hvile, for deg og for de du har båret i armene.
Dette ender.
For oss alle.
Sluttkommunikasjon.
(*Pip*)