Los Dos Carnales | Buenos amigos casi siempre me están rodeando
Y con las mujeres que yo ando, de la vida voy disfrutando
De lo alegre y lo mujeriego, de eso me ha salido sobrando
Los Dos Carnales | Buenos amigos casi siempre me están rodeando
Y con las mujeres que yo ando, de la vida voy disfrutando
De lo alegre y lo mujeriego, de eso me ha salido sobrando
En mi caballo, a mis vacas voy pastoreando
No presumo de lo que cargo ni de lo que me estoy ganando
En la copa, siempre un buen vino, así me paso disfrutando
Y en mi caballo vivo contento
Traigo un sombrero, nunca lo dejo
En mi memoria, recuerdo del viejo
Y a mi viejita, que nunca la dejo
Allá, en el rancho, tienen su casa
Soy buena gente, no por las malas
A mi negocio les tengo la maña
Nunca me dejo, siempre me acompaña
Y en mi caballo, con mi gente voy cabalgando
No presumo de lo que cargo ni de lo que me estoy ganando
En la copa, siempre un buen vino, así me paso disfrutando
En mi caballo vivo contento
Traigo un sombrero, nunca lo dejo
En mi memoria, recuerdo del viejo
Y mi viejita, que nunca la dejo
Allá, en el rancho, tienen su casa
Soy buena gente, no por las malas
A mi negocio le tengo la maña
Nunca me dejo, siempre me acompaña
Gode venner er nesten alltid rundt meg
Og med kvinnene som jeg går, liker jeg livet
Av den lykkelige og kvinneren, som har forlatt meg i overskudd
På hesten min, jeg går på min kyr
Jeg antar ikke hva jeg bærer eller hva jeg tjener
I glasset, alltid en god vin, det er slik jeg bruker å nyte meg selv
Og på hesten min lever jeg lykkelig
Jeg tar med en lue, jeg legger den aldri ned
I mitt minne husker jeg den gamle mannen
Og til min gamle dame, som aldri forlot henne
Der, på ranchen, har de sitt hus
Jeg er gode mennesker, ikke de dårlige
Jeg har en evne til min virksomhet
Han forlater meg aldri, han følger alltid med meg
Og på hesten min, med mitt folk går jeg ridning
Jeg skryter ikke om hva jeg bærer eller hva jeg tjener
I glasset, alltid en god vin, det er slik jeg bruker å nyte meg selv
Jeg lever lykkelig på hesten min
Jeg tar med en lue, jeg legger den aldri ned
I mitt minne husker jeg den gamle mannen
Og min gamle dame, som aldri forlot henne
Der, på ranchen, har de sitt hus
Jeg er gode mennesker, ikke de dårlige
Jeg har en evne til min virksomhet
Han forlater meg aldri, han følger alltid med meg