It's the rip tide
The grain of a strong gale
One ridge of a rugged universe
Feet leave no prints
It's the rip tide
The grain of a strong gale
One ridge of a rugged universe
Feet leave no prints
And vision is without sight
And yet when most I wink
Then do mine eyes best see
The unknown
As we commit our bodies
We become absorbed
Multiple dimensions wait for us
There might be a world
Where day and night coexist
Beside an ornamental flower
A tree stretches out its hideous branch
The perfectly square mirror
Reveals a twisted scene
In that dream
I face a completely different me
Thy fair imperfect shade
Through heavy sleep on sightless eyes
Doth stay
And when we wake at this tunnel's end
What vision awaits?
Det er rip tidevannet
Korn av en sterk storm
En ryggen av en robust univers
Føtter la ingen utskrifter
Og visjon er uten syn
Og likevel når de fleste jeg blunke
Så gjør mine øyne beste se
Det ukjente
Som vi forplikte våre organer
Vi blir absorbert
Flere dimensjoner venter på oss
Det kan være en verden
Hvor dag og natt eksistere
Foruten en dekorativ blomst
Et tre strekker ut sin heslig gren
Den perfekt kvadrat speil
Avslører en vridd scene
I den drømmen
Jeg står overfor en helt annen meg
Thy rettferdig ufullkommen skygge
Gjennom tung søvn på blinde øyne
doth opphold
Og når vi våkner på denne tunnelen er slutt
Hvilke syns venter?